Turneringer

Skuffende i Nordisk!

Det gikk ikke like bra for tittelforsvarerne i Nordisk Mesterskap for juniorer denne gangen. Etter en oppløftende start på turneringen endte vi opp på 4. plass til slutt. Marginene var ikke helt på vår side og vi greide ikke å avgjøre de jevne kampene til vår fordel. Gratulerer til svenskene som sikret dobbelseier blant gutta og 1. plass blant jentene!

Nordisk ble denne sesongen arrangert i Halden. 11.-13. februar. Arrangementet foregikk samtidig med NM for yngre junior og NCF Curling Kids på hele 9 baner. Skepsisen var dermed på plass før vi dro nedover, men det fungerte vel bedre enn vi forespeilet oss. Problemer støtte vi på en helt annen plass. Pga rot og stor pågang i hotellbestillinger måtte vi ta til takke med et motell utenfor Halden. Vi fikk 2 knøttsmå rom der ett av rommene ikke var gjort klar for 2 personer en gang. Da det ville blitt litt vel intimt for noen og enhver så vi prøvde først å ordne et nytt rom. Men det var ingen å få tak i, så da pakket vi bagasjen inn i bilen igjen, kjørte over grensa og sov under mye bedre forhold i svenske Nordby i stedet!

Men det var curling vi var her for å spille. Fredag hadde vi 4 kamper mot de antatt enkleste motstanderne. Første kampen var mot klubbkameratene i Team Lowe Alpine. Ingen stor kamp fra noen av lagene, men vi rodde greit i land en 7-2 seier. 2. kamp var mot finske Harjula. Dette skulle på papiret være en enklere match, men vi slet lenge mot de. Før siste omgang var stillingen 4-4 og de hadde fordelen av sistestein. Vi lå med en fin shot men fikk ikke guardet den særlig bra, så finnene hadde en nesten åpen takeout for seier. De taklet imidlertid ikke presset og vi kunne puste lettet ut med seier 5-4. Deretter fulgte motstanderene fra fjorårets finale, danske Jørgensen. Vi gjorde det vel spennende for oss her også, men en toerstjeling i 5. ga oss ledelsen 7-3 og de ga seg etter at de kun greide 1 poeng i neste omgang. I fredagens siste kamp ventet det andre danske laget, Louv. En litt merkelig kamp der vi storspilte med sistestein men ga bort unødvendige poeng uten. Det var likevel ingen tvil, og tavla viste 15-5 til slutt. Resultatmessig ble det en god dag, og vi kunne slappe av på hotell i Halden denne natten.

Lørdag ventet 2 kamper mot 2 svenske lag. Som alle dagene denne helgen startet kampene klokken 8 om morgenen så her var det ingen bønn om morgenen. En av de mange Carlsèn var første motstander. De hadde sett meget sterke ut så langt i turneringen og er vel blant gullkandidatene i junior-VM denne sesongen. Det ble en jevn kamp der vi følte vi hadde overtaket frem til pausen halvveis. Før siste var det imidlertid uavgjort og Nisse og svenskene hadde sistestein. Det utnyttet de til det fulle og kunne dra i land seieren. Nok en jevn kamp ventet senere på dagen, denne gangen var motstanderen svenske Hammarström (kjent som Gränganz). Lagene skiftet på ledelsen underveis uten at det var noe storspill på gang. Stillingen var 4-3 til svenskene før siste omgang, men vi hadde sistesteinen. Det var en liten mulighet til å ta 2 poeng og vinne kampen ved å dytte en av deres steiner på skrå litt lengre bak i boet. Dessverre curlet den mye mer enn vi trodde og det ble faktisk 1 poeng og seier 5-3 til svenskene i stedet. Noe slukøret dro vi dermed tilbake til hotellet og freshet oss opp til banketten. Der ble det lasagne, bursdagssanger musikk, danseglade middelaldrende svensker og mere til.

Søndag var finaledagen. I semifinalen ventet nok en kamp mot Hammarström. Det ble litt av en thriller. Vi følte vel at vi hang litt etter hele veien. Og før nest siste omgang lå vi ett poeng bak uten sistestein. Vi fikk en veldig fin guardet shot etter hvert og dro i land en enerstjeling. 4-4 før siste omgang! Det så lenge lyst ut i sisteomgangen også. Vi lå med en fin shot og 2 guarder. Svenskene rensket dessverre fint opp etter at vi ikke traff perfekt på våre steiner, og på sistesteinen måtte vi dra rundt en cornerguard for å prøve å stjele 1 poeng. Det gikk ikke slik vi håpet, og med 1 poeng til Hammarström tok de seg til finalen. Surt! Det ble dermed en stor nedtur å spille bronsefinalen mot Team Lowe Alpine. Motivasjonen var langt fra på topp, men vi hadde overtaket i starten. Så fikk de stjele noen enkle poeng utover kampen, og vi måtte atter en gang stjele 1 poeng i siste omgang for å vinne kampen. Vi fikk opp en shot som touchet 1-foten guardet av 2 steiner. Dette holdt seg helt til slutt, og Anders Bjørgum måtte dermed dra på 1-foten for seieren. Typisk nok for denne turneringen for vår del dro han perfekt på knappen og det ble dermed kun 4. plass på oss denne gangen. 3. eller 4. har vel ikke den store betydningen når man har ambisjoner om gull, men det er aldri kjekt å tape for klubbkameratene (noe som heldighvis skjer sjelden!). Det ble en laaang tur tilbake til Oppdal/Beitostølen for oss denne søndagen.

Gull i Junior-NM!

Etter en meget jevn og nervepirrende finale mot rivalene i Team Lowe Alpine avgjorde Team Vitnett finalen på sistesteinen. En forholdsvis åpen takeout for 2 poeng og seier curlet akkurat passe opp. Endelig lyktes det å ta hjem gullet i vårt siste år som junior. Det er derfor en meget glad gjeng vi kan se på bildet her!

Vi dro mot svenskegrensen i retning sydøst med store gullambisjoner. Junior-NM ble arrangert i Halden, men vi foretok en pitstop på torsdag i Oslo for å finpusse formen. På dårlig is gikk ikke treningskampen mot lag Løvold helt som planlagt, likevel fikk vi god matching før de viktige kampene til helgen. Første kamp var et lokaloppgjør mot unggutta i Team Intersport. Det ble jevnere enn vi hadde regnet med, og de holdt bra følge med oss i store deler av kampen. Et firerbo i 6. omgang ble avgjørende til vår fordel og vi halte i land seieren 8-4. Den andre og siste kampen på fredag var en solid opptur for oss. Vi traff på stort sett alt og feide Stabekk CC av banen med 16-2 etter 7 omganger. Det var med god samvittighet vi dermed kunne fortære en god middag på et lokalt vannhull, for noen i ren Lady & Landstrykeren-stil...

Lørdag stod 3 kamper for tur. Allerede klokken 8 på morgenen stod et lokalt Halden-lag klart i hacket. Vi fortsatte der vi slapp dagen før og småpene 14-2 etter 6 omganger ble resultatet. Det gnistret formelig av spillet der curlingsteinene slo mot hverandre som i en av Mozarts symfonier. Like overdådige ord kan en derimot ikke bruke om den påfølgende kampen mot Lillehammer CK ved mr. Vad Petersson. I en jevn thriller holdt lagene følge hel til siste stein var satt. De fleste av oss trodde nok at det var hr. Petersson som skulle avgjøre kampen i 7. og siste omgang med en dragning for seieren. Noe overraskende greide han det ikke og ekstraomgang måtte til. Der tok vi det poenget vi trengte og kunne konstatere at alt fortsatt gikk som planlagt. Lørdagens siste kamp ble dermed en formalitet der vi kunne trene på litt utslagsspill. Det ble en knapp 5-4-seier mot nok et ungt, lokalt lag. Vi var dermed videre etter litt variabelt spill, men med 5 seire som vi hadde satt oss for mål.

Så var den viktige dagen kommet, søndag. Dagen for semifinaler og finaler. Da var det viktig å ha gjort unna ritualene på forhånd, om det så var å fortære egg og cocktailpølser til frokost eller sedvanlige doturer før kampstart. Semifinalemotstanderen var nok et Halden-lag, nærmere bestemt Berg Rockers. Her var det liten tvil om hvem seieren skulle gå til. Etter at Rockers tok 1 poeng i første omgang (og fornøyd konstatert at de hadde ledet en semifinale i NM) var det Team Vitnett all the way. 8-3 og klar for finale! Motstander der ble Team Lowe Alpine med skip Anders Bjørgum. Denne sesongen har vi vist klart bedre resultater, også i interne oppgjør, så vi gikk til kampen med en god følelse.

Kampen åpnet bra med blanking i 1. omgang etterfulgt av to enerstjelinger til oss. 4. omgang medførte 2 poeng til dem og dermed var vi like langt. Så stjal Lowe Alpine 1 poeng før vi såvidt greide å karre til oss 1 livsviktig poeng etter intens kosting og roping på sistesteinen. 7. omgang var lenge helt åpen. Til slutt hadde Bjørgum en takeout for 2 poeng, men rullet heldigvis ut. Dermed lå vi under 3-4 før siste omgang. 2 poeng var det vi nå trengte for å vinne kampen. Vi la guard på guard som så ble fjernet av motstanderen. Så bommet de på en clearing og vi fikk muligheten vi hadde ventet på. Det ble dermed draspill rundt denne ensomme guarden, og etter en ikke helt perfekt sistestein av Bjørgum hadde vi en mulighet til å vinne med en rolig takeout nær denne guarden for 2 poeng. Den ble meldt å være både litt lang og litt ut, men sakte men sikkert curlet den akkurat nok opp. Jubelropene lød fra laget, endelig var vi junior-norgesmestere! Det var målet vi satte oss første sesongen vi spilte sammen som lag, og i vårt siste år nådde vi det endelig.

Det var en stor dag for oss, men også for Oppdal som virkelig har vist seg å fostre opp Norges beste juniorcurlere! Vi vil derfor takke Oppdal Curlingklubb og alle ildsjelene som står på der, coachen vår Bjørn Grøseth, treningspartnerene våre gjennom flere år i lag Skaslien og Team Lowe Alpine, og sponsorene våre som har gjort dette mulig. Apropos lag Skaslien. Jentene spilte en turnering i Sveits i helgen og gjorde det meget godt. De ble 7. beste lag av totalt 28 med hele Europaeliten på plass, og ikke minst det eneste norske laget som gikk videre til hovedsluttspillet! Imponerende!

Eliteserien!

16. oktober var det kick-off for årets Eliteserie for vår del. Tradisjonelt sett har en spilt 2 runder over 2 helger, noe de aller fleste (vi inkludert) har vært fornøyd med. Dette har man i år forandret på, noe som medfører at runden i Oslo i år for vår del spilles over 2 helger. Dobbel reise-, kostnads- og tidsbelastning med andre ord. Så fremt vi (eller andre Oppdalslag) spiller i Eliteserien neste sesong vil vi nok gjøre alt vi kan for å få tilbake den gamle ordningen. I mellomtiden får vi bare håpe at forbundet vil dekke de ekstra kostnadene dette medfører Oppdalslagene...

Første kamp var mot gamle kjenninger i lag Broen. Kampen gikk samtidig med Rosenborgs kamp mot Stabæk, her må noen ha gjort en grov feil med kampoppsettet... Det var en kamp vi følte vi hadde kontroll over til tross for en noe trang start. Vi gjorde stort sett jobben vår med sistestein og kunne avslutte etter 9 omganger med seier 13-6, godt at noen forsvarte Trøndelags ære i alle fall... Neste kamp var mot Sørum, der vi følte at vi hadde overtaket fremt til halvspilt kamp med 3-2 ledelse. Så knakk hele laget totalt sammen. Sørum tok 8 poeng på rappen og kampen var over.Sørum er et lag vi helt klart bør slå for å nå målsettingen om en 4. plass i Eliteserien, og derfor var det synd vi tapte akkurat denne kampen.

Vi reiste oss heldigvis dagen etterpå. Alle spillerene gjorde jobben sin og var bedre enn motstanderne i kampen mot det andre Oppdalslaget: Team Lowe Alpine (Skip Bjørgum). Vi tok en 8-1 ledelse halvveis, og avsluttet etter 9 omganger med 10-4 seier. Spillet satt bra, men det er ingen tvil om at de andre Oppdalsgutta ikke er i form for tiden heller. Blir nok mye dratrening rundt guard på de gutta fremover ;)

Opdalingens artikkel
Resultater


Første sten satt!

Team Vitnett har returnert etter 1 og en halv uke i Tigerstaden. Bompicup (høstens vakreste eventyr) og Weber Oslo Cup sto på programmet. Det var over 5 måneder siden sist gang gutta hadde spilt kamp, og flere kjente nok en liten yrhet i slidefoten da Volvoen putret nedover Gudbrandsdalen.

Bompicup

17.-19. september ble Bompicup arrangert i Snarøyhallen. Navnet kommer fra Christopher "Bompi" Svae som står bak hele turneringen. Åtte norske, tre svenske og ett dansk lag deltok i år. I vår gruppe hadde vi blant annet 2 verdensmestere i Githmark og Carlsén, ingen myk start på sesongen akkurat.

Vi var hittil ubeseiret i Bompicup (selv om vi kun hadde deltatt året før), og med en walkover i første kamp mot Wang så det fortsatt lyst ut. Deretter fulgte 2 kamper mot broderfolket i øst. Roxin ble slått 4-3 i en match full av nerve, før Carlsén var neste motstander. Tankene deres var nok allerede penset inn på fredakskveldens sosiale sammenkomst, og etter et firebo til oss i første omgang sa de takk for seg. Senere stod tacokveld på programmet. Noe skuffende for en del av oss sluttet det hele her, og vi fikk ikke gjenoppleve vår skips litt vaklende forsøk på Sinatra i en karaokebar i fjor

Lørdag ble først Githmark balsamert 9-2, før de rødhårede (Rieber-Mohn) ble slått i en forkortet kamp slik at vi hadde tid til å styles opp før den beryktede banketten. Etter en litt skuffende innsats på fjorårets bankett hevet vi oss et par hakk denne gangen, godt å se at skipen har fått litt sving på laget her. De siste fra Team Vitnett lukket øynene rundt halv 6, og fikk over 4 timer med god søvn før finaledagen. Oppdalsjentene var motstander i semifinalen, noe som kan forklare deres skjenkeiver ovenfor oss kvelden før. Taktikken må sies å ha vært vellykket da de karret til seg 2 poeng siden vi ikke møtte opp tidsnok til kamp. Vi greide å snu kampen til vår fordel og gå av med seieren, men med det var kreftene oppbrukt. Løvold fikk lett match i finalen, og endelig greide Bompi å vinne sin egen turnering. Vel fortjent med den innsatsen han legger ned for at turneringen skal bli så bra som den blir. Uten tvil en morsom helg.

Les mer her!


Weber Oslo Cup

Uken etter Bompicup stod Weber Oslo Cup på programmet. Mens Bompicupen har en mer sosial profil er det knallhard konkurranse som gjelder i denne turneringen. Det gjenspeiles blant annet i at vi hadde forrige sesongs europamester (Murdoch) og verdensmester (Lindholm) i vår gruppe. I tillegg stod vi ovenfor en erfaren ringrev i amerikanske Pustovar, pluss en noe mer ukjent motstand i danske Larsen. En morsom men veldig tøff utfordring for oss.

I første kamp torsdag var svenske Peja (Lindholm) motstander. Etter en forsiktig start tok vi en 2-0 ledelse i 3. omgang, og selv med 2 i mot i neste omgang var vi fortsatt helt på høyde med verdensmesterne. Så møtte vi dessverre veggen, og Peja stjal 5 poeng i de to neste omgangene. Et klart bevis på at vi ikke kan gjøre enkle feil på dette nivået. Pustovar var motstander senere på kvelden og det gikk bedre i den kampen. Det ble et knapt tap i en jevn kamp. Med uavgjort før siste omgang måtte vi stjele, men lyktes ikke. Likevel var vi fornøyd med innsatsen.

Fredag møtte vi Larsen i en kamp vi måtte vinne, noe vi hadde tro på skulle gå an. Men med en elendig start (3 poeng i mot) ballet problemene på seg, og vi sa takk for kampen på stillingen 0-8 etter 4 omganger. Lørdagens kamp mot skotske Murdoch dreide seg derfor kun om ære og trening. Europamesterne hadde full kontroll og red i land en 8-3 seier. Nok en kamp som viste at vi har en vei å gå før vi kan hamle opp med de beste i verden. Alt i alt lærte vi nok mye på alle disse kampene. Og med flere kamper mot slike lag og god trening kan vi nok hevde oss i enkeltkamper i alle fall i løpt av sesongen.

Resultater